Klokkene vil minne oss om at noe alvorlig skjer. Det er ikke ofte at kirkeklokkene ringer utenom de foreskrevne tidene. Vi minnes om at det er krig i Europa.
Den norske kirke ønsker slik å vise medfølelse og solidaritet med det ukrainske folk, som nå gjennomlever et sant og virkelig mareritt. Klokkene kaller også til engasjement, til at vi gir tid, penger og krefter for å hjelpe ofrene for krigen.
Lyden fra kirkeklokkene uttrykker også en bønn om fred. En av de viktigste leksene fra Andre verdenskrig er at det å velge fredens og rettferdens side ikke er det samme som nøytralitet. Å velge fred betyr ofte å velge side. Det gjelder ikke minst i dagens situasjon. Klokkeringingen på søndag 13. mars er derfor med på å henge bjellen på den riktige katten. Putin og hans regime må holdes ansvarlig for de ugjerningene de står bak.
Helt i begynnelsen av sin roman om den spanske borgerkrigen, plasserte Ernest Hemingway et dikt av den engelske barokk-poeten John Donne. Han ønsket med dette å tydeliggjøre at når krig og urett råder, så rammer det til syvende og sist alle. Fordi vi er én menneskehet.
Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i
seg selv. Hvert menneske er et stykke av
Fastlandet, en del av det Hele. Om en Jord-
klump skylles bort av Havet, blir Europa
mindre, på samme vis som en Landtunge
blir det, eller som et Jordegods, tilhørende
Dine Venner eller Deg selv må bli det. Hvert
menneskes Død forminsker Meg, for jeg er
innesluttet i Menneskeheten. Gå derfor aldri
ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for?
Klokkene ringer for deg.
(overs. Dag Heyerdahl Larsen)
Klokkene som ringer på søndag minner oss om alvoret. De viser solidaritet og medfølelse. De retter en bønn om fred til Gud. De holder overgriperne til ansvar. De ringer for deg.